I årene fram til 1963 ble det minst brukt tre baner til fotballaktiviteter:

1. Det ene stedet var et jorde ved Bøler gård, hvor det nå er bygd garasjer.
2. Man brukte også en plass ved Nøklevann skole, der parkeringshuset står i dag.
3. Nedenfor Ulsrud stasjon, like ved nåværende Østmarka skole, er det en fotballløkke som ble brukt til kamper også den gang.

På all disse plassene ble det satt opp fullgode fotballmål av treverk. I tillegg fant det stadig sted mer eller mindre organiserte idrettsaktiviteter i de enkelte borettslag og friområder. Blant annet var det årlige skirenn i de enkelte borettslag alle de snørike vintrene på 1960-tallet. Østmarka ble i alle år brukt til skirenn, terrengløp og selvfølgelig utholdenhetstrening.

KUSLETTA

I 1963 ble Kusletta satt i stand og tatt i bruk. Den ligger mellom parkeringsplassen på Haraløkka og badeplassen, mellom de gamle småbrukene Sørli og Bråten. En gang var dette beiteområder for kuene på Bøler gård. Kusletta var åsted for både friidretts- og skiaktiviteter, ikke minst takket være Kåre Skogset. Etter innflyttingen på Bøler ble arealene i mange år brukt som turmål for familier med småbarn. Nå har skogen gjenerobret det meste etter planting utført av Oslo kommunes skogvesen. Steinar Undrum dro i gang fotballturnering samme sted i 1963. I 1964 var det ingen turnering, men fra 1965 til og med 1970 fortsatte turneringen, nå med Tor Arild Delerud som ansvarlig.

Man leide også fotballbanen til Abildsø IF til fotballturnering, blant annet til en Bøler-turnering søndagene 8., 15. og 22. mai 1960.

På styremøtene i 1959 og 1960 var det, som tidligere nevnt, gjentatte diskusjoner hvor man fremmet ønsket om å kunne benytte ”skoleidrettsplassen” til klubbens aktiviteter og å kunne anlegge en ishockeybane samme sted. Det ble av forskjellige årsaker, blant annet mangelen på permanent bane, aldri noe fart i ishockeygruppa på Bøler. Igjen og igjen tok styret opp med kommunale instanser mulighetene for å få anlagt en idrettsbane ved Bøler skole.

Etter at ungdomsskolen også ble etablert på Bøler, ble disse anstrengelsene mangedoblet. Under arbeidets gang tok nok iveren overhånd hos de mest iherdige forkjemperne for banen. I den aller beste hensikt gikk de bort fra det som egentlig var meningen – nemlig å få lagd en grusbane.– og gikk over til å kreve en gressbane. De kommunale ekspertene frarådet dette meget sterkt, men denne gangen ble ekspertene bokstavelig talt feid av banen, og Bøler fikk sin gressbane.

Sankthansaften 23. juni 1966 ble ”Bølerbanen” åpnet! I åpningskampen var det Bølers guttelag som møtte BFG (Bjart, Freidig og Grønvold) og vant 4–2.

Det gikk ikke mange årene før gresset, som mange hadde advart mot, var ødelagt. Dette skyldtes at banen ble brukt som skøytebane om vinteren, og i tillegg var den ikke riktig drenert.

Banen ble derfor raskt omgjort til grusbane slik som opprinnelig tenkt. Den har i alle år vært meget godt benyttet, men anlegget var allerede fra starten for lite som et komplett idrettsanlegg for idretten på Bøler.

BLINDELØYPA

Arbeidet begynte våren 1974 etter at det allerede var anlagt en slik løype på Bogstad. Terrenget rundt Kusletta pekte seg naturlig ut, og Arnvid Kavli tok kon­takt med styret i Bøler Idrettsforening og Oppsal Idrettsforening. Begge for­eninger stilte seg positive til tanken og lovet at de, så langt det var mulig, skulle hjelpe til. Det ble videre tatt kontakt med Skogvesenet som likedan gikk helt og fullt inn for planen.

Det var velvillig­het overalt, og ikke minst etter at våre kommunalpolitikere ga grønt lys til Skogvesenet, ble det fart i saken. Løypa ble stukket ut, og tømmerhugst, rydding, reising av stolper og strekking av ledninger ble alt utført på rekordtid. Renholdsverket stilte et transportabelt toalett til disposisjon inntil garderobeanlegget på Haraløkka skulle stå ferdig.

HARALØKKA

Det var behov for et større område hvor idrett og lek kunne drives i organiserte og uorganiserte former. Feltet mellom Haraløkka Borettslag og Tveteråsen Sameie pekte seg ut som velegnet for dette formålet. Her lå det tid­ligere en myrputt, Bølerputten ble den kalt, omgitt av kratt og moltetuer nedenfor småbruket Holtet. På dette feltet ble det plukket molter, og de første skøytetakene ble tatt seinere på høsten. Her la isen seg tidlig, til og med før det grunne Østensjøvannet ble islagt! 

Park- og idrettsvesenet hadde ansvaret for planlegging og utbygging av om­rådet. Foreningen ble begeistret for planene da det viste seg at anlegget skulle bestå av hoved­bane for fotball og fri­idrett, grusbane, ishockeybane, hånd­ballbane, tennisbaner og diverse treningsfelt samt klubbhus og lekeplass. I tillegg skulle det anlegges store parkeringsplasser på områ­det mot Bølerlia, og det skulle settes opp lys­master.

Ca. 40 mål av arealet besto av et delvis siv- og skogbevokst myrområde, inkludert Bølerputten med ca. 3,5 da vannflate. Myra hadde en dybde på to til fire meter og hvilte på en meget bløt og ustabil leirgrunn. Grunnforholdene i området krevde at Bølerputten ble skikkelig drenert. Den måtte graves ut og fylles igjen. Derfor ble grunnarbeidet en omfattende prosess som krevde god planlegging.

Utbyggingen ble igangsatt ved årsskiftet 1968–69, og første ledd i utbyggingen var å få lagt hovedvannledning. Ved hjelp av denne klarte man å få senket vannstanden med mellom én og to meter, noe som var en forutsetning for det videre arbeidet med utskiftning av masser. Utgraving av myrmasser og gjenfylling med tilførte masse var basert på vinterdrift slik at man kunne dra nytte av frost og tele. 110 000 kubikkmeter myrjord ble gravet ut og 450 000 kubikkmeter fyllmasse ble kjørt på.

Utbyggingen startet samtidig med at rivingen på Vaterland og utbyggingen av T-banen pågikk. Derfor hadde kommunen et presserende behov for et sted å deponere fyllmasse. Dette passet godt med behovet for fyllmasse på Haraløkka, og entreprenørene på Vaterland var meget begeis­tret for å få et så stort område til å bli kvitt fyllmassene. Under idrettsanlegget finner man derfor noe av Oslos gamle Elementærtekniske skole og Vaterland kirke, sammen med gammel boligbe­byggelse. Det anslås at over én million kubikkmeter fyllmasse ble tilkjørt. For å bli kvitt den lille kulpen og områdets sumppreg var det nød­vendig å sprenge bort fjell som lå som en terskel under området. Det skulle ta ca. to år fra fyllingen var ferdig til hele an­legget kunne tas i bruk. Fyllmassene ble til slutt planert med sand og jord, og området ble deretter tilsådd.

Samspillet mellom fjerning av myrmasser og tilførsel av fyllmasse måtte foregå etter en gitt prosedyre, og dette var tydeligvis en godt planlagt prosess. Utskiftingen ble utført ved at gravemaskiner ble plassert på oppfylt grunn. Det ble gravd tre til fire meter brede grøfter, som ble gjenfylt med tilførte fyllmasser i takt med utgrav­ingen. Umiddelbart etter at myrmassene var losset, begynte de underliggende leirmassene å stige opp. Det var derfor nødvendig med omgående igjenfylling for å kunne bygge opp et tilfredsstil­lende balansert og stabilt «lokk» over de bløte leirmassene.

For å lagre myrmassene ble det bygd oppkjøringsramper på mellom åtte og ti meters høyde ved hjelp av frost og tele slik at massene kunne tippes av. Stort vann­innhold gjorde det enkelte ganger nød­vendig å bygge ”binger” av tilstrekkelig tørre murmasser for å hindre at massene fløt utover i uønskete retninger. Myr­massene var vurdert som et meget godt og verdifullt materiale til jordforbedring.

Det skulle gå 10 år før anlegget sto fullt ferdig og området ble til et av Oslos fineste idrettsfelt. I denne perioden ble beboerne i Haraløkka Borettslag og andre plages av den stadige transporten av fyllmasser.

Allerede i august 1976 ble gressbanen i sirkelen ”åpnet” ved at A-laget møtte Slemmestad til fotballkamp i fjerdedivisjon. Bøler vant 1-0, og Kalle (Karl Heinz Eggum) fikk æren av å score det første offisielle målet på Haraløkka. Fra høsten 1976 fram til åpningen i juni 1978 ble grusbanen brukt til trening i regnvær. Gressbanen ble brukt av A-laget ved at enkelte kamper, med godkjenning av kretsen, ble flyttet til Haraløkka.

Haraløkka Idrettsanlegg skulle ha vært åpnet 4. september 1977, og store for­beredelser ble gjort. Imidlertid ble ikke klubbhuset ferdig da en del innredningsarbeider gjensto, og åpningen ble derfor utsatt til våren 1978.

Endelig kom dagen som Bøler IF hadde sett fram til, og lørdag 10. juni 1978 ble Haraløkka Idrettsanlegg høytidelig åpnet. Bøler skoles guttekorps spilte, mens Nøklevann skolekorps og Bøler skoles jentekorps spilte i gatene på forhånd og deltok i innmarsjen.

Haraløkka Idrettsanlegg er blitt et av Oslos flotteste idrettsanlegg. Seinere har anlegget flere ganger blitt rustet opp, og det største løftet fikk vi gjennom kunstgressbanen høsten 2004, samt Bølerhallen våren 2007, altså nær 30 år etter at Haraløkka Idrettsanlegg ble åpnet.